Nytt kjempestudie: D-vitamin reduserer risiko for kreftdød med hele 16%

Om du enda ikke er overbevist om at vi bør øke vårt inntaket av D-vitamin, bør det nye studie som nå er publisert i British Medical Journal få deg på revurdere ditt forhold til kosttilskudd.

Forskere fra både USA og Kina har samlet data fra over 75.000 personer fra 52 forskjellige studier med D-vitamin.

D3-vitamin totalt overlegen Vitamin D2

Ikke bare fant forskerne ut at tilskudd med D3-vitamin (kolekalsiferol) reduserer dødeligheten av kreftsykdom med hele 16%,  men de fant også ut at det kun var D3-vitamin (fra animalske og marine kilder) som ga denne effekten.

D2-vitamin (ergokalsiferol og hovedsakelig fra planteriket) hadde overhode ikke noen effekt på kreftdødelighet.

Støtter 80 år gammel hypotese

Den første sammenhengen mellom D-vitamin og dødeligheten av kreft ble fremsatt for snart 80 år siden.  Forskerne så da en klar trend om at folk som bodde langt mot nord hadde en større dødelighet av kreft enn andre som bor sydligere.

Patologen Frank Apperly viste da til at solen ga en «relativ immunitet mot kreft».  Senere har en rekke studier vist til at det er en sammenheng mellom vitamin D og en lavere risiko for visse typer kreft.

De kinesiske og amerikanske forskerne bak denne nye studien er nå på god vei til å gi Apperly rett i sine antagelser.

En rekke nye og store studier hvor det brukes tilskudd av D3-vitamin er nå igangsatt i både Europa og Australia.  Disse store undersøkelsene vil forhåpentligvis kunne være med på å støtte disse nye funnene

Om D-vitamin:

D-vitamin er et fettløselig vitamin og et tilstrekkelig inntak er nødvendig fra barndommen.  Vi kan selv produsere Vitamin D når huden vår eksponeres for sol, men vi nordboere trenger tilskudd fra september til mail.  Den viktigste kilden til vitamin D er fet fisk, lever og eventuelt vitamin D-beriket melk og smør.

Så mye trenger du:

For å kunne oppnå stabile og fordelaktige blodverdier på 75 nmol/L av D-vitamin (eller 25 hydroxyvitamin D) viser studier vi trenger et tilskudd på omtrent 50 µg hver dag.

 

Kilder:

  • Association between vitamin D supplementation and mortality: systematic review and meta-analysis. Zhang et al., BMJ 2019; 366.
  • Vitamin D Status and Cancer Incidence and Mortality: Something New Under the Sun. Schwartz and Blot.  Journal of the National Cancer Institute, Vol. 98, Issue 7, 2006 – pp 428-430
  • Estimation of optimal serum concentrations of 25-hydroxyvitamin D for multiple health outcomes. Bischoff-Ferrari et al., American Journal of Clinical Nutrition 2006 Jul; 84(1):18-28.

 

Reklamer

Forskning: Moderat alkoholinntak reduserer risiko for hoftebrudd

Ja, du leser riktig!   Den største undersøkelsen i sitt slag konkluderer med at et moderat alkoholinntak reduserer risiko for hoftebrudd.

Studien som nå er publisert i The American Journal of Clinical Nutrition undersøkte hyppigheten av hoftebrudd hos over 74.000 kvinner og 38.000 menn, totalt over 110.000 personer.  Kostholdsvanene hos deltagerne ble vurdert hvert fjerde år i tidsrommet fra 1980 til 2014.

Totalt i kohorten registrerte forskerne 2360 hoftebrudd hos kvinner og 709 tilfeller hos menn.

Ved å analysere kostholdsvanene og hoftebrudd hos deltakerne i undersøkelsen fant forskerneut at de som hadde et moderat, daglig alkoholinntak hadde en lavere risiko for hoftebrudd, sammenlignet med de som var avholdende.

Rødvin det besta alternativ for kvinner

Hos menn falt risiko for hoftebrudd lineært med inntak av alkohol, sammenlignet med de som ikke drakk alkohol og det helt uavhengig av type alkoholholdig drikkevarer.

Hos kvinner så man dog en enda klarere trend: Selv om det også blant kvinner ble observert en reduksjon av hoftebrudd hos de som konsumerte moderate mengder alkohol, så var det en drikk som utpeket seg som «vinneren» – og det var rødvin!

Rødvinsdrikkende kvinner hadde den laveste hyppigheten av hoftebrudd av alle undersøkte personer.

 

Kilde:

Alcohol intake, specific alcoholic beverages, and risk of hip fractures in postmenopausal women and men age 50 and older.  Fung et al., The American Journal of Clinical Nutrition, July 2019

Magnesium: Liten forskjell på opptak fra forskjellige kilder

Det er fremdeles mange delte meninger på hvilken magnesiumforbindelse som er den beste i forhold til opptak.

Magnesiumabsorpsjon og biotilgjengelighet er avhengig av ulike variable, deriblant type magnesiumsalt/forbindelse, tilstedeværelse av andre næringsstoffer eller substanser som kan påvirke magnesiumopptaket eller homeostasen.

Magnesium absorberes langsomt, også når saltet er lettløselig, og absorpsjonen fra mage-tarmkanalen oppgis generelt å være 15-30 %.

Magnesiumsitrat og magnesiumoksid har ulik løselighet i vann, henholdsvis 1:50 og 1:10 000, og magnesiumoksid er dermed mer tungtløselig.

Magnesiumoksid har imidlertid bedre løselighet i fortynnet syre (slik som i mage-tarmkanalen) enn i vann.  Det er dermed ikke gitt at forskjeller i vannløselighet gir noen reell forskjell i biotilgjengelighet.

Dessverre sammenligner biotilgjengelighetsstudier vanligvis bare noen få typer magnesium, og ingen måler absorpsjon, men bruker ofte målinger av ekskresjon (urin i magnesium) som en indirekte markør for biotilgjengelighet, noe som ikke er veldig nøyaktig.

Det er sparsomt med dokumentasjon på absorpsjon og biotilgjengelighet av ulike magnesiumsalter, og den dokumentasjonen som foreligger er beheftet med metodologiske svakheter. Det foreligger imidlertid et par studier som kan tyde på at magnesiumsitrat kan ha bedre absorpsjon og biotilgjengelighet enn magnesiumoksid.

Walker og medarbeidere gjennomførte en randomisert, dobbeltblind placebo-kontrollert studie med 46 friske, frivillige personer, hvor de sammenlignet relativ biotilgjengelighet til tre magnesiumpreparater:  aminosyre-chelat, sitrat og oksid – etter inntak av 300 mg magnesium daglig over en periode på 60 dager.

Det ble tatt urin-, blod- og spyttprøve umiddelbart etter inntak (baseline), 24 timer etter inntak (akutt tilskudd) og etter 60 dager (kronisk tilskudd). Data på mengde magnesium utskilt i urinen indikerer at tilskudd med magnesiumsitrat kan gi en bedre absorpsjon ved 60 dager sammenlignet med magnesiumoksid. Magnesiumsitrat ga også høyere gjennomsnittlig magnesiumkonsentrasjon i plasma og spytt, sammenlignet med magnesiumoksid, både etter 24 timer og 60 dager.

DOG: Gjennomsnittlig magnesiumkonsentrasjon i erytrocyttene(røde blodceller) viste imidlertid ingen forskjell mellom de ulike magnesiumpreparatene.

Referanser:

1.            Walker AF, Marakis G et al. Mg citrate found more bioavailable than other Mg preparations in a randomised, double-blind study. Magnes Res 2003; 16(3): 183-91.

2.            RELIS database 2000; spm.nr. 1553, RELIS Sør. (www.relis.no/database)

3.            RELIS database 2001; spm.nr. 1729, RELIS Vest. (www.relis.no/database)

4.            Lindberg JS, Zobitz MM et al. Magnesium bioavailability from magnesium citrate and magnesium oxide. J Am Coll Nutr 1990; 9(1): 48-555.

https://pdfs.semanticscholar.org/5260/1c2c23c50c6c56e1af59bbde08f6d21a86dc.pdf

BCAA settes i sammenheng med overvekt og diabetes

Tilskudd av de frie aminosyrene, L-leucin, L-isoleucin og L-valine, også kjent som BCAA, har blitt veldig populært de siste årene. BCAA i både pulver- og drikkeform er kanskje den hotteste kosttrenden blant ivrige mosjonister.

Forskere ved University of Sydney har sett nærmere på de negative effektene ved langvarig, hyppig og overdrevent bruk av BCAA.

Funnene er oppsiktsvekkende og bør få konsumenter av BCAA til å tenke seg om to ganger med henhold til hvor mye ekstra de får i seg daglig. Forskerne fant nemlig en sammenheng mellom forhøyet nivå av BCAA og overvekt og redusert serotoninnivå.

Undersøkelsen som nå er nå publisert i Nature Metabolism, så på virkningen av BCAA og andre essensielle aminosyrer som tryptofan og påvirkningen på helse og kroppssammensetning hos mus.

Musene i undersøkelsen ble gitt fire forskjellige doser med BCAA. En gruppe fikk 200% mer BCAA over normalinntak, en annen gruppe fikk normal dose (100%), den tredje gruppen fikk kun 50% av normalt inntak og den fjerde gruppen fikk kun 20% av normalt inntak.

Mus som konsumerte dobbelt så mye BCAA som fra en normal diett ble overvektige og døde tidligere. Forskerne fant høye blodverdier av BCAA og påpeker at BCAA konkurrerer med tryptofan for transport og opptak til hjernen.

Tryptofan trengs for å danne serotonin. Serotonin er et hormon som ofte kalles for ”lykkehormonet”, men forskerne i undersøkelsen påpeker at serotonin også har andre viktige oppgaver.

Et lavere nivå av serotonin i hjernen gir økt appetitt. Ved et overdrevent inntak av BCAA, reduseres så tryptofan i hjernen – som igjen reduserer nivået av serotonin.

Dette førte til en massiv overspising hos musene i undersøkelsen. Musene ble dramatisk overvektige og levde vesentlig kortere, sammenlignet med de andre musene som fikk normalt eller redusert inntak av BCAA i sitt kosthold.

Forstyrrer aminosyrebalansen

Forskerne påpeker noe som er vesentlig ved bruk av frie aminosyrer, slik som BCAA-tilskudd:

Det er ikke BCAA i seg selv som fører til bivirkninger. Det er selve aminosyrebalansen i kroppen vår som forstyrres når man overdriver inntak av visse aminosyrer til fordel for andre.

Ved et økt inntak av BCAA vil dette føre til redusert utnyttelse av andre aminosyrer, spesielt tryptofan og treonin. Dette igjen fører til overvekt og overspising på grunn av for lave nivåer av serotonin, som dokumentert i denne undersøkelsen.

Studien støtter opp om lignende funn hos både mennesker og dyr, som viser til at et forhøyet nivå av BCAA settes i sammenheng med overvekt, insulinresistens og diabetes Type 2.

I stedenfor BCAA-drikker og pulvere bør man sørge for å få i seg tilstrekkelige mengder med protein fra et normalt kosthold.  Trener man ekstra hardt er det fornuftig ta et fullverdig proteintilskudd, men styr unna tilskudd slik som BCAA.  Det vil bare forstyrre aminosyrebalansen og på sikt kunne føre til dårligere helse og livskvalitet

Kilde:

Branched-chain amino acids impact health and lifespan indrectly via amino acid balance and appetite control. Solon-Biet et al., Nature Matebolism, Volume 1, pp 532-545, 2019.

Omega-3 reduserer risiko for brystkreft

Brystkret er den absolutt vanligste formen for kreft hos kvinner, og årlig får mer en 3.500 kvinner i Norge denne diagnosen. Forekomsten øker, og det er i dag dobbelt så mye brystkreft hos kvinner i Norge enn hva man observerte i 1958. Det å kunne forebygge brystkreft er derfor viktig for både folkehelsen og utsatte kvinner.

En stor metaundersøkelse publisert i British Medical Journal viser til at omega-3-fettsyrer fra fisk og sjødyr reduserer risiko for å utvikle brystkreft.  Studien var omfattende og meget grundig.

Forskerne analyserte data fra 26 publiserte brystkreftstudier, 11 studier som så på hyppighet av brystkreft og inntak av fisk, 17 undersøkelser som så på sammenhengen mellom omega-3-fettsyrer og brystkreft og 12 undersøkelser som så på sammenhengen mellom omega-3 fra vegetabilske kilder og brystkreft.

Dataene fra alle disse undersøkelsene danner så grunnlag for funnene som er publisert i det fagfellevurderte og anerkjente tidsskriftet The BMJ (British Medical Journal).

Kun marint omega-3 viser effekt for å kunne forebygge brystkreft

Etter å ha analysert alle resultatene fra alle publiserte artikler, så forskerne bak denne undersøkelsen klare trender:

  • Fiskemåltider hadde ingen innvirkning for risiko for å utvikle brystkreft
  • Vegetabilske omega-3-fettsyrer hadde ingen forebyggende eller reduserte risiko for brystkreft
  • Omega-3-fettsyrer fra fisk og sjødyr reduserte brystkreftrisiko

Det er oppsiktsvekkende at kun omega-3-fettsyrer fra fisk og sjødyr ble funnet å kunne redusere risiko for brystkreft.

Forskerne kalkulerte seg frem til at risikoen for å utvikle brystkreft reduseres med hele 5% for hver ekstra økning på 100 mg omega-3 man inntar daglig.

Forskerne konkluderer med at den type undersøkelse de her har gjort er de mest effektive verktøyene som kan brukes, og at denne undersøkelsen gir solide og robuste bevis for at inntak av omega-3 fra marine kilder (men ikke vegetabilske) er direkte relatert til en redusert risiko for å utvikle brystkreft.

 

 

Kilde:

Intake of fish and marine n-3 polyunsaturated fatty acids and risk of breast cancer: meta-analysis of data from 21 independent prospective cohort studies, Zheng et al., BMJ 2013; 346

 

 

Det beste hvitløkstilskudd: Black Garlic – eller fermentert hvitløk

De helsemessige fordeler av hvitløk er allment kjent, men på grunn av sin like velkjent og noe antisosial lukt, unngår de fleste å konsumere hvitløk i større mengder.  Selv som kosttilskudd vil lukten av hvitløk fortsatt være til stede.

Ved fermentering og lagring av hvitløk, forsvinner de stoffer som gir uønsket hvitløkslukt og omdannes samtidig til andre aktive stoffer, slik som S-Allyl Cystein.

Fermentert hvitløk, eller Black Garlic – er faktisk en kraftigere antioksidant enn fersk hvitløk.  Dette gjør fermentert hvitløk til en perfekt ingrediens både til bruk i matlaging og som kosttilskudd, med det høyeste innholdet av S-Allyl Cystein enn noen andre former for hvitløk.

Black Garlic er populært i en rekke asiatiske land, hvor fermentert mat er en del av kulturen.  I både Japan og Korea nyter man fermenterte hvitløksfedd som en kulinarisk snack.  De bruker fermentert hvitløk i matlagingen for både de gode helsemessige egenskapene og på grunn av smaksopplevelsen.

Lagring øker helsefordelene

Under fermenteringsprosessen vil de ferske hvitløksfeddene gradvis bli mørkere til de får sin karakteristiske sorte utseende.  Samtidig blir en rekke positive aktive stoffer man finner i hvitløk omdannet til helt nye forbindelser man kun finner i fermentert og lagret hvitløk (Black Garlic).

Sammenligner vi med fersk hvitløk, så inneholder fermentert hvitløk kun små mengder alliin og allicin.  Derimot inneholder frementert hvitløk, også kjent som Black Garlic, store mengder med S-Allyl Cystein (SAC).

S-Alyl Cystein er kanskje det mest potente og aktive organiske stoffet  vi finner i hvitløk. Fermentert hvitløk inneholder faktisk mye mer SAC enn hva vi finner i noen andre former for hvitløkstilskudd, også lagret hvitløk.

Fra Wikipedia kan vi lese følgende om S-Allyl Cystein:

«Allyl cysteine is currently being investigated as a potential cholesterol lowering agent[1] and as a chemopreventive.[2]

Dokumenterte helsefordeler

Hvitløkens positive effekter for vår helse er dokumentert i hundrevis av publiserte studier.  At hvitløk er godt for både immunforsvaret og hjerte er i dag grundig dokumentert.

Fermentert hvitløk er:

  • lett blodtrykksenkende
  • svakt kolesterolreduserende
  • svakt triglyseridsenkende
  • stimulerer blodomløpet
  • styrker immunforsvaret vårt
Fermentert hvitløk har et høyt innhold av den gunstige forbindelsen  S-allylcysteine (SAC).

Kilder:

  1. Yeh Y Y; Liu L (2001). «Cholesterol-lowering effect of garlic extracts and organosulfur compounds: human and animal studies». Journal of Nutrition 131 (3s): 989S–93S. PMID 11238803.
  2. Arora, Annu; Tripathi, Chitra; Shukla, Yogeshwer (2005). «Garlic and its organosulfides as potential chemopreventive agents: a review». Current Cancer Therapy Reviews 1 (2): 199–205. doi:10.2174/1573394054021772.

 

Høyere inntak av omega-3 assosiert med bedre søvnkvalitet hos barn

Forskning har tidligere pekt på en sammenheng mellom dårlig søvnkvalitet og lave omega-3 verdier hos både spedbarn og barn, samt hos ungdom og voksne med atferds- og lærevansker.

Forskere ved Oxford universitetet har nå publisert et studie som peker på at et høyere inntak av omega-3-fettsyren DHA gir bedre søvnkvalitet hos barn.  Barna som ble gitt omega-3 DHA fikk nærmere 1 time mer søvn per natt, og hadde færre oppvåkninger, sammenlignet med de av barna som fikk mais- og soyaolje.

Undersøkelsen var over 16 uker, og barna i alderen 7 til 9 år ble daglig gitt enten 600 mg DHA, eller placebokapsler med mais eller soyaolje.  Barna som deltok i undersøkelsen var ikke utvalgt på grunn av søvnforstyrrelser, men var en del av en undersøkelse av barn med lesevansker.

Foreldrene til barna fylte ut spesielle søvnskjemaer, som avdekket at 40 % av disse barna hadde søvnforstyrrelser.  Av disse ble 43 barn monitorer via håndleddsensorer i en periode på 5 netter. 

Det ble også tatt blodprøver av disse barna.  Forskerne fant en sammenheng mellom at en bedre balanse mellom omega-3 (DHA) og omega-6 (arakidonsyre) ga mindre søvnforstyrrelser hos barna, og at høyere blodverdier av omega-3 DHA er signifikant assosiert med bedre søvnkvalitet.

Paul Montgomery, forsker og professor ved Oxford University uttaler at det er grunn til bekymring når man finner søvnproblemer hos 40 % av barna, og at det er velkjent at omega-3 og omega-6-fettsyrer spiller viktige roller når det gjelder det å regulere søvn.  «Lave verdier av omega-3 DHA er forbundet med lave verdier av melatonin, noe som passer våre funn om at søvnproblemer er større hos barn med lave verdier av DHA», uttaler Montgomery.

Medforfatter Dr. Alexandra Richardson viser til tidligere publiserte studier som viser at blodverdier av DHA ofte er alarmerende lave og at dette kan ha en direkte sammenheng mellom barnas atferd og innlæringevne, og at dårlig søvnkvalitet kan være med på å forklare noen av disse sammenhengene.

Begge forskerne ønsker nå flere studier på dette området, selv om denne undersøkelsen viser at tilskudd med DHA kan bedre barns søvnkvalitet og indikerer enda en fordel med et litt høyere inntak av omega-3-fettsyrer i kostholdet.

Kilde:

Fatty acids and sleep in UK children: Subjective and pilot objective sleep results from the DOLAB study – a randomised controlled trial.  Montgomery et al.  Journal of Sleep Research, March 2014.

Crystal Dream

Naturige ingredienser for naturlig god søvn

Crystal Mind

Normal brain function for all the family

Crystal Eye Omega

For the treatment of Dry Eyes

Crystal Mind

Crystal Mind™ has been developed following many years of research in nutrition for optimum brain health and function.

nutrimedhelse.wordpress.com/

Nyheter og forskning om livsstil, naturmidler og kosttilskudd