Magnesium: Liten forskjell på opptak fra forskjellige kilder

Det er fremdeles mange delte meninger på hvilken magnesiumforbindelse som er den beste i forhold til opptak.

Magnesiumabsorpsjon og biotilgjengelighet er avhengig av ulike variable, deriblant type magnesiumsalt/forbindelse, tilstedeværelse av andre næringsstoffer eller substanser som kan påvirke magnesiumopptaket eller homeostasen.

Magnesium absorberes langsomt, også når saltet er lettløselig, og absorpsjonen fra mage-tarmkanalen oppgis generelt å være 15-30 %.

Magnesiumsitrat og magnesiumoksid har ulik løselighet i vann, henholdsvis 1:50 og 1:10 000, og magnesiumoksid er dermed mer tungtløselig.

Magnesiumoksid har imidlertid bedre løselighet i fortynnet syre (slik som i mage-tarmkanalen) enn i vann.  Det er dermed ikke gitt at forskjeller i vannløselighet gir noen reell forskjell i biotilgjengelighet.

Dessverre sammenligner biotilgjengelighetsstudier vanligvis bare noen få typer magnesium, og ingen måler absorpsjon, men bruker ofte målinger av ekskresjon (urin i magnesium) som en indirekte markør for biotilgjengelighet, noe som ikke er veldig nøyaktig.

Det er sparsomt med dokumentasjon på absorpsjon og biotilgjengelighet av ulike magnesiumsalter, og den dokumentasjonen som foreligger er beheftet med metodologiske svakheter. Det foreligger imidlertid et par studier som kan tyde på at magnesiumsitrat kan ha bedre absorpsjon og biotilgjengelighet enn magnesiumoksid.

Walker og medarbeidere gjennomførte en randomisert, dobbeltblind placebo-kontrollert studie med 46 friske, frivillige personer, hvor de sammenlignet relativ biotilgjengelighet til tre magnesiumpreparater:  aminosyre-chelat, sitrat og oksid – etter inntak av 300 mg magnesium daglig over en periode på 60 dager.

Det ble tatt urin-, blod- og spyttprøve umiddelbart etter inntak (baseline), 24 timer etter inntak (akutt tilskudd) og etter 60 dager (kronisk tilskudd). Data på mengde magnesium utskilt i urinen indikerer at tilskudd med magnesiumsitrat kan gi en bedre absorpsjon ved 60 dager sammenlignet med magnesiumoksid. Magnesiumsitrat ga også høyere gjennomsnittlig magnesiumkonsentrasjon i plasma og spytt, sammenlignet med magnesiumoksid, både etter 24 timer og 60 dager.

DOG: Gjennomsnittlig magnesiumkonsentrasjon i erytrocyttene(røde blodceller) viste imidlertid ingen forskjell mellom de ulike magnesiumpreparatene.

Referanser:

1.            Walker AF, Marakis G et al. Mg citrate found more bioavailable than other Mg preparations in a randomised, double-blind study. Magnes Res 2003; 16(3): 183-91.

2.            RELIS database 2000; spm.nr. 1553, RELIS Sør. (www.relis.no/database)

3.            RELIS database 2001; spm.nr. 1729, RELIS Vest. (www.relis.no/database)

4.            Lindberg JS, Zobitz MM et al. Magnesium bioavailability from magnesium citrate and magnesium oxide. J Am Coll Nutr 1990; 9(1): 48-555.

https://pdfs.semanticscholar.org/5260/1c2c23c50c6c56e1af59bbde08f6d21a86dc.pdf

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Crystal Dream

Naturige ingredienser for naturlig god søvn

Crystal Mind

Normal brain function for all the family

Crystal Eye Omega

For the treatment of Dry Eyes

Crystal Mind

Crystal Mind™ has been developed following many years of research in nutrition for optimum brain health and function.

nutrimedhelse.wordpress.com/

Nyheter og forskning om livsstil, naturmidler og kosttilskudd

%d bloggere like this: