Multivitaminer linkes til lavere risiko for å utvikle autisme

Et større studie fra Sverige viser til at tilskudd multivitaminer under graviditet kan redusere risikoen for at barnet utvilker autisme.

I undersøkelsen så forskerne på sammenhengen mellom gravides forbruk av multivitaminer gjennom svangerskapet og barns risiko for å utvikle autisme.  Studien er nå nylig publisert i The BMJ (tidligere The British Medial Journal).

Over 270.000 par av mor og barn fra Stockholm ble undersøkt. Alle mødrene ble spurt om sitt forbruk av jern, folat og multivitaminer under svangerskapet.  Barna var mellom 4 og 15 år da de senere ble fulgt opp av forskerne.

I motsetning til tidligere studier fra blant annet Norge,  ble det ikke funnet noen direkte bevis for at jern eller folat reduserte risiko for autisme hos barnet.

Derimot fant forskerne en sammenheng mellom bruk av multivitamintilskudd og en redusert risiko for barneautisme.

Studien har alikevel sine svakheter, som for eksempel vanskeligheter med å skille mellom de forskjellige doser og alle de forskjellige typer av multivitamintilskudd brukt av de som var med i undersøkelsen.

For tidlig trekke entydige konklusjoner

Forskerne bak studien presiserer at det er litt for tidlig si noe om årsakssammenhengen basert på denne studien, men at funnene har såpass stor interesse og betydning at det anbefales flere studier som ser nærmere på denne sammenhengen funnet i denne studien.

Autisme og risiko

Generelt blir flere gutter enn jenter diagnostisert med autisme.  Risikoen for arvelig autisme er på mellom 50% og 80%, men ikke-arvelig risikofaktorer utgjør alikevel en stor del av risikofaktorer for at man kan utvikle autisme.

Forskning peker på at autisme utvikles under svangerskapet.  Ernæringsstatusen til gravide og ammende påvirker barnets utvikling, og en mangel på essensielle næringsstoffer kan gi utviklingsforstyrrelser.

Nyere forskning peker også på genetiske risikofaktorer for utvikling av autisme.

Kilde:

Antenatal nutritional supplementation and autism spectrum disorders in the Stockholm youth cohort: population based cohort study.  DeVilbiss et al., BMJ 2017;359:j4273

Nytt studie viser at trening gir mindre depresjon og bedrer psykisk helse

Et enormt stort studie på hvordan fysisk aktivitet påvirker vår mentale helse er nettopp publisert i The Lancet.

Data fra mer enn 1,2 millioner personer fra alle stater i USA var inkludert i undersøkelsen.  Moderat ukentlig trening viser seg i gjennomsnitt omtrent å halvere antall «dårlige dager» hver måned (reduksjon på 43%). Dette sammenlignet med de som trente lite eller ikke i det hele tatt.

Noen former for trening bedre enn andre

Hele 75 forskjellige aktiviteter tatt med i undersøkelsen, som igjen ble gruppert i 8 hovedgrupper. Studien viser at alle former for fysisk aktivitet ga en bedret psykisk helse, men noen aktiviteter ga betydelig større reduksjon av dårlige dager, sammenlignet med andre aktiviteter.

Det var spesielt de som regelmessig drev med lagidretter, sykling, aerobic eller trente på treningssenter som opplevde den største reduksjonen av depresjon og som ga en størst bedring i den mentale helsen.

Andre aktiviteter som husarbeid, fisking, sykling, jogging, ski- og vinteraktiviteter ga en mindre forbedring.

Oftere og mer ikke bedre

Det interessante i studien er at den optimale mengden for bedring av vår mentale helse ble observert hos de som trente mellom 30 – 60 minutter, 3 -5 ganger i uken.

Treningsøkter på over 3 timer viste seg å være verre enn det å ikke trene i det hele tatt.

– «Det ser ut til at det om man trene mer enn 23 ganger per måned og lengre enn 90 minutter per økt, så gir dette en dårligere mental helse», uttaler forskerne bak undersøkelsen.

Dog – høna eller egget?

Det er viktig at man denne undesøkelsen med sikkerhet kan si hva som årsak og sammenheng mellom trening og mental helse, siden inaktivitet både kan være et symptom på og bidra til depresjon og nedsatt mental helse, samtidig som fysisk aktivitet både kan være en indikasjon på og bidra til at man er mer motstandsdyktig mot depresjon og negative tanker.

Forskerne planlegger nå et oppfølgingsstudie som bedre kan forklare sammenhengen mellom fysisk aktivitet, trening og mental helse.

 

Kilde:

Association between physical exercise and mental health in 1·2 million individuals in the USA between 2011 and 2015: a cross-sectional study. Chekroud et al., The Lancet Psychiatry, 2018; DOI: 10.1016/S2215-0366(18)30227-X

https://www.thelancet.com/journals/lanpsy/article/PIIS2215-0366(18)30227-X/fulltext

 

Fiskeolje under graviditeten styrker barnets immunforsvar

En undersøkelse publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Pediatrics, viser at gravide som inntar tilstrekkelig med omega-3 DHA får friskere og sunnere barn med et sterkere immunforsvar.

Over 800 gravide kvinner ble gitt omega-3-DHA under graviditeten, og de nyfødte barna ble fulgt opp regelmessig de første 6 mnd etter fødselen.
Resultatene viser at barn med mødre som inntok rikelig med omega-3, fikk barn som har et langt sterkere immunforsvar og kortere sykdomsbilde.
Spesielt forkjølelsessymptomer som feber, hoste og vanskeligheter med puste var etter 6 mnd kraftig forberet hos barn av de mødre som fikk omega-3-tilskudd under graviditeten.

 

Kilde: 

Prenatal docosahexaenoic acid supplementation and infant morbidity: randomized controlled trial.  Imhoff-Kunsch et al., Pediatrics, 2011 Sep;128(3):505-12.

Myseprotein (whey) overlegen soyaprotein på gjenoppretting av muskelvekst og vekstmarkører

Vegetabilsk protein er like bra som animalsk protein er det mange som hevder.  En sannhet med veldig store modifikasjoner, ifølge enda en undersøkelse.

En undersøkelse på underernærte barn viser at myseprotein er betydelig bedre sammenlignet med soyaprotein på restitusjon og undersøkte vekstfaktorer.  Dette har like stor relevans for idrettsutøvere, undervektige som behøver vektøktning, og for eldre som bør gjøre alt for å beholde sin muskelmasse og unngå muskelsvinn.

Over 2.000 barn fra Malawi og Mosambik var med i denne studien.  Alle barna var diagnostisert som moderat underernærte.

Over 12 uker fikk barna enten et næringstilskudd basert på myseproteinkonsentrat og melkesukker eller et tilskudd basert på soyaprotein.

Barna som fikk myseprotein, hadde vesentlig bedre restitusjon og resultater sammenlignet med de av barna som fikk tilskudd av soyaprotein.   Både total vektøkning og armomkrets økte mer for myseproteingruppen, dette til tross for at de av barna som fikk myseproteiner inntok totalt 33% mindre protein enn de som fikk soyaprotein.

Laktose gir bedre tarmflora

Til tross for at undersøkelsen ble gjort på barn i Mosambik og Malawi, en populasjon med høy grad av laktoseintoleranse, så tolererte barna godt små mengder med laktose.  Forskerne viser til at laktosen bidrar positivt til ernæringsstatusen, da laktose har prebiotiske egenskaper som gir en bedre tarmflora.  En bedre tarmflora gir blant annet økt opptak av mineraler, som også kan bidra til de positive resultatene man finner med myseprotein, sammenlignet med soyaprotein.

Animalsk protein betydelig bedre enn planteprotein

Undersøkelsen bekrefter tidligere funn som peker til at melkeprotein gir langt bedre resultater for restitusjon, vektøkning og muskelmasse, sammenlignet med planteproteiner.

Høyverdige proteiner med en bedre aminosyreprofil enn hva man finner i planteproteiner vil derfor gi bedre og raskere resultater både hos underernærte, eldre og selvfølgelig for idrettsutøvere med behov for ekstra næring i konsentrert form.

 

Kilde:

Including whey protein and whey permeate in ready-to-use supplementary food improves recovery rates in children with moderate acute malnutrition: a randomized, double-blind clinical trial.  Stobaugh et al., Am J Clin Nutr. 2016 Mar;103(3):926-33.

Choline og betain kan motvirke insulinresistens og diabetes type 2

Et stort inntak av karbohydrater over lang tid kan «slite ut» kroppens insulin, et hormon som produseres i bukspyttkjertelen.  Normalt vil insulin sette kroppen vår i stand til å lagre overskudd av glukose (sukker)  i vevene, som så blir brukt som energi.  Hos noen personer slutter vevene å reagere på insulin – de blir insulinresistente.  Et studie som nylig er publisert viser til at et økt inntak av cholin, som er et B-vitaminlignende stoff, kan motvirke insulinresistens.

I den nye studien som er publisert i tidsskriftet Nutrition, gjennomgikk man inntaket av choline og betain hos 2.394 voksne personer.  Dette ble så ble korrelert mot insulinresistens ved HOMA-IR (en metode for å bestemme insulinresistens og funksjon til betaceller) og QUICKI (quantitative insulin sensitivity check index).

Resultatene viste at jo høyere inntak personene hadde av choline og betain, jo lavere var tilfellene av insulinresistens.

Selv om forskerne påpeker at de kun har funnet en korrelasjon mellom inntak av disse essensielle næringsstoffene og insulinresistens, så uttaler de samtidig at tilskudd av choline kan redusere betennelser og dempe oksidativ stress – faktorer involvert i utviklingen av insulinresistens.

Choline kan også omdannes til betain i kroppen, som igjen kan påvirke forskjellige signalveier for omdannelse av glykogen og øke insulinsensitivitet i fettvev. Som choline kan også betain redusere betennelsesfaktorer.

Resultatene av denne studien er av stor betydning for folkehelsen, da undersøkelser viser til at befolkningen i vår vestlige verden ikke får i seg tilstrekkelig med choline med dagens kostholdsvaner, og det faktum at insulinresistens og diabetes type 2 er et økende problem i vesten.

Bare i Norge har ca. 200.000 personer diagnosen diabetes type 2 –  men man anslår at like mange personer går med udiagnostisert diabetes type 2.

EFSA – det europeiske «mattilsyn», har nylig diskutert daglig anbefalt adekvat inntak av choline, og anbefaler et inntak på minst

  • 400 mg per dag for voksne (som veier 70 kg)
  • 160 mg per dag for barn 7 – 11 mnd
  • 140 mg per dag for barn 1-3 år
  • 170 mg per dag for barn 4-6 år
  • 250 mg per dag for barn 7-10 år
  • 340 mg per dag for barn 11-14 år
  • 400 mg per dag for undom 15-17 år
  • 480 mg per dag for gravide
  • 520 mg per dag for ammende

 

Gode kilder til choline er ferske egg, kjøtt, fisk, fullkorn, frukt og grønt.  Cholin-innholdet i råvarene reduseres ved tilbredning av matvarene.

Du kan også finne gode B-vitamintilskudd som inneholder choline – eller se etter rene cholin-preparater.

Kilder:

High dietary choline and betaine intakes are associated with low insulin resistance in the Newfoundland population.  Gao et al., Nutrition, published ahead of print, DOI: 10.1016/j.nut.2016.08.005

Norsk helseinformatikk:  Insulinresistens http://nhi.no/seminarer/type-2-diabetes/pasientinformasjoner/insulinresistens-11033.html

Diabetesforbundet: Diabetes type 2 – http://diabetes.no/om-diabetes/diabetes-type-2/

Scientific Poinion on Dieatery Reference Values for choline. EFSA Panel on Dietetic Products, Nutrition, and Allergies (NDA), European Food Safety Authority (EFSA), Parma, Italy

Antioksidanter fra bær godt for hjertet

Antioksidanter fra bær, pigmentfargene som kalles antocyaner, ses i sammenheng med en redusert risiko for å utvikle stive blodårer og til å beskytte hjertet generelt.

Antocyaner er kraftige og potente antioksidanter.  Disse pigmentfargene finner man blant annet i bær, og de ser ut til å være veldig hjertegode stoffer som kan redusere risiko for å utvikle stive blodårer og dermed også redusere blodtrykk.

I en undersøkelse på nesten 2000 kvinner som er publisert i American Journal of Clinical Nutrition, fant forskerne en proporsjonal sammenheng mellom høyt inntak av antocyaner og lavere blodtrykk.  I tillegg hadde de kvinner med høyest inntak av antocyaner bedre elastisitet i blodårene.

Resultatene er viktig for folkehelsen, siden inntaket av antocyaner og flavonoider assosiert med funn i undersøkelsen er lett å inkorporere i vårt daglige kosthold, i følge forskerne bak denne undersøkelsen, da man ikke trenger mer enn 1 til 2 porsjoner bær daglig. 

Forskerne mener dette er relevant for å kunne redusere risiko for hjerte- og karsykdommer, og oppfordrer til flere studier som ser på inntak av antocyaner for å forebygge hjerte- og karsykdommer.

 

Kilde:

Higher anthocyanin intake is associated with lower arterial stiffness and central blood pressure in women.  Jenninge et al., American J Clin Nutri., 2012 Oct; 96(4): 781-8

 

Fettsyremangel påvirker helsen vår negativt – her er signalene på en mangel

Hjertet, huden, ledd og muskler trenger tilstrekkelig med riktige fettsyrer for å fungere optimalt.

Kroppen vår lager de fleste fettsyrer selv, men fettsyrer som omega-6 og omega-3 kan ikke kroppen lage.    Derfor må vi tilføre disse via maten vi spiser eller som kosttilskudd, ellers får vi alvorlige mangelsykdommer.

Det mange som ikke får i seg nok av disse viktige fettsyrene som er helt nødvendig for blant annet cellemembraner, hjernen, hjertet, øyne, ledd og muskler, for å nevne noe.

Fettsyremangel kan gå utover hjernen

En fettsyremangel på både omega-3 og riktige omega-6 kan være en viktig faktor i forbindelse med en rekke tilstander.  Hyperaktiv atferd, innlæringsevne, hukommelse, indre uro, nedstemthet og en for tidlig aldring av hjernen er noen tilstander som er forbundet med en mangel på essensielle fettsyrer.

Fettsyremangel kan ofte oppdages lett, både hos voksne og hos barn.  Men alle er ikke klar over hva man skal se etter.

Denne artikkelen vil lære deg tegnene du bør se etter om du mistenker en fettsyremangel:

Unngå fettsyremangel – dette er signalene du bør se etter

 

Hvitløk kan forebygge slitasjegikt

Kvinner og aktive idrettsutøvere er spesielt utsatt for å utvikle slitasjegikt i ryggen, hoftene og knærne.  Med en liten innsats og bra kosthold kan dette forebygges og reduseres.

En undersøkelse fra England viser at frukt og grønt, og da spesielt hvitløk – er med på å forebygge slitasjeskader.

Over 1000 kvinnelige tvillingpar mellom 46 og 77 år deltok i undersøkelsen.  Ingen av kvinnene hadde symptomer på slitasjegikt da undersøkelsen startet.

Forskere ved King´s College London og University of East Anglia tok bilder av ryggen, hofter og knær av kvinnene, og de analyserte samtidig kostholdsvanene deres.  I gjennomsnitt ble kvinnenes kostholdsvaner undersøkt i over 9 år.

De fant at de av kvinnene som hadde størst inntak av frukt og grønt hadde langt lavere tilfeller og plager på grunn av slitasje i hofter.  Spesielt de som inntok mest hvitløk.

Forskerne gjorde så flere undersøkelser for å se nærmere på hvitløk og fant ut at hvitløk inneholder spesielle stoffer som bremser nedbryting og slitasje på bruskvev.

Så om du ønsker å forebygge slitasjeskader, sørg for å få i deg bra med hvitløk, frukt og grønt generelt – og ta et daglig tilskudd en så fersk omega-3 og urtene curcumin og boswellia som du kan.

Kilde:

Dietary garlic and hip osteoarthritis: evidence of a protective effect and putative mechanism of action.  Williams et al., BMC Musculoskeletal Disorders 2010, 11:280

Jernmangel øker risiko for fødselsdepresjoner

Canadiske forskere har funnet en sammenheng mellom lave verdier av mineralet jern og fødselsdepresjoner.

Forskere ved University of Toronto og McMaster University analyserte data fra 142 gravide kvinner mellom 18 og 25 år. Alle kvinnene hadde gjennomgått et spørreskjema som brukes for å avdekke grad av depresjon etter fødsel (EPDS – Edinburgh Postnatal Depression Score).

Det ble også tatt blodprøver som ble sjekket for ferritin-verdier.

En tredjedel av de undersøkte kvinnene viste seg å ha for lave jernverdier i kroppen. De gravide som hadde for lave jernverdier i kroppen hadde også de høyeste verdier for fødselsdepresjon, sammenlignet med gravide med tilstrekkelige jernverdier.

Funnene vedvarte selv etter justeringer for bakenforliggende faktorer.

Forskerne bak studien mener derfor at jernmangel under graviditet er en stor risikofaktor for utvikling av fødselsdepresjon.

Undersøkelsen tok dessverre ikke høyde for ernæringsstatus gjennom graviditeten, så forskerne er litt usikre på om depresjoner i og etter svangerskap kan gi jernmangel som følge av dårlig kosthold, eller om det er jernmangelen i seg selv som kan utløse depresjoner.

Uansett er funnene samsvarende med andre undersøkelser som viser til en assosiasjon mellom jernmangel og depresjoner i befolkningen generelt og hos gravide og ammende kvinner spesielt.

 

Kilde:

Iron Deficiency and Risk of Maternal Depression in Pregnancy: An Observational Study. Dama et al., Journal of Obstetrics and Gynaecology Canada, 2018 Jan 4. pii: S1701-2163(17)30570-4

 

 

Fiskeolje gir økt styrke og kan beskytte mot muskelsvinn

Etter hvert som vi blir eldre, taper vi muskelmasse med så mye som 0,5 til 2 % hvert år. Tap av muskelmasse vil kunne redusere livskvalitet og gi et økt behov for hjelp og assistanse i godt voksen alder.

Styrketrening er en effektiv måte for å vedlikeholde muskelfunksjonen og muskelstyrken vår.

En undersøkelse viser at inntak av fiskeolje kombinert med styrketrening øker muskelstyrken hos eldre, og dette betydelig bedre enn kun styrketrening alene.

Fiskeolje ga økt effekt av styrketreningen

DNS arctic omega3
Fiskeolje gir økt muskelstyrke og bekytter mot muskelsvinn hos eldre

Denne undersøkelsen varte i 12 uker og en gruppe eldre ble satt på et enkelt styrketreningsprogram.

De som samtidig daglig inntok fiskeolje økte sin muskelstyrke med hele 20%,  sammenlignet med kun 11% hos de som fikk narrekaspler.

Dette er viktige funn som nå danner grunnlag for en større vitenskapelig undersøkelse. 

Pilotstudien ble ledet av Dr. Stuart Grey ved University of Aberdeen, og har blitt presentert på British Science Festival.

 

Crystal Dream

Naturige ingredienser for naturlig god søvn

Crystal Mind

Normal brain function for all the family

Crystal Eye Omega

For the treatment of Dry Eyes

Crystal Mind

Crystal Mind™ has been developed following many years of research in nutrition for optimum brain health and function.

nutrimedhelse.wordpress.com/

Nyheter og forskning om livsstil, naturmidler og kosttilskudd